Plutselig bare borte

Jon Anders og jeg gikk en liten tur med Embla hjemme i skogen igår. Ettersom vi bare skulle gå runden i skogen og ned til farmor fikk Embla løpe løst. I starten holdt hun god kontakt som vanlig. Vi kalte inn Embla og hun kom, da vi stod i stikrysset før vi tok stien ned motfarmor. Sendte henne utigjen i det vi begynte å gå ned stien. Gikk et stykke nedover, men så ikke noe mer til bikkja. Hmmm noe var ikke riktig, så jeg gikk tilbake til stikrysset der vi hadde sett Embla sist. Vi ropte og plystra, men ingen firbeint dukka opp. Klokka gikk og Jon Anders gikk derfor ned mot huset vårt igjen for å se om hu kanskje hadde gått bakspor hjem igjen.

Jon Anders og Embla på en tur i Ski for noen uker siden

Etter å ha vært borte i 20-30 min kom det ei brun lita frøken pesende oppoverstien mot meg, hu virka nokså fortvila. Jeg lurer virkelig på hvor hu har vært. Hadde vært utorlig interessant å hatt på astroen og sett hvor hu har befinni seg. Mye mulig hu har vært hjemme og kanskje til og med hos farmor. Embla kjenner skogområdet godt, men jeg var bekymra for at a hadde satt seg fast med halsbåndet. Men heldigvis kom a da til rette til slutt.

Jentejakt i Telemark

I helgen var vi 4 tidligere Evenstadjenter og en søster av ei Evenstadjenta på jakttur i Telemark. Med oss på lasset var 2 engelsksettere, 1 engelsk/gordonsetter, 1 husky og 1 stk liten brun Embla.

Embla på en jakttur på Oppdal tidligere i høst,
omtrent samme snøforhold på detta bildet som det var nå i helga i Telemark.

Første bil ekvipasje ankom hytta vi skulle bo i klokken 21.00, denne ekvipasjen var Embla og jeg en del av. Var så heldige at de vi lånte hytta av hadde fyrt opp for oss, kom dermed til god og varm hytte. Kom også et par mannfolk tittende innom hytta litt uti kveldinga før de resterende 3 bikkjene og jentene kom. Da alle var kommet ble det servert ost og vin til mennesker og tørrfor til våre firbeinte venner.

Jentene jeg var på tur med og en av engelsksetter gutta

Da vi våknet lørdag morgen var det grått og trist i været. Nede i bunnen av dalen der vi bodde regna det, men oppi den bratte lia vi skulle jakte så vi "hvitejuletær". Og opp i skogen bar det, bare en ble igjen på hytta, huskyen Ulf Mortensen måtte ligge der å passe på hytta ute på kjettingen sin. Oppi lia delte vi oss i to, så vi ikke skulle gå oppåhverandre og risikere å skyte noe som ikke skulle skytes på. Med engang vi gikk ut av bilen hørte vi orrhanen spille oppe i lia. Engelsk/gordonsetter Isa hadde antagelig en stand, men vi klarte ikke å lokalisere henne tidsnok, så fuglen letta før vi kom fram. Embla gikk med astro, så hadde full kontroll på henne. Isa hadde på seg bjelle, noe som ikke passet dagens føre spesielt bra, snøen kladda seg til på bjella, som første til at vi ikke hørte bjella.

Vi hverken hørste eller så noe mer til no fugl. Men vi møtte på 5 sauer oppe i lia. Jeg fikk dermed bekreftet at Embla er sauerein, og takk Gud for det, ellers kunne det gått riktig så galt.

To fornøyde firbeinte frøkner etter jaktturen

Vel nede på hytta igjen ble det laget middag (hjortegryte nam nam) og servert rødvin til. Etter middag gikkturen til grendehuset der noen lokale gutter hadde laget istand fest til oss. Detta var en skikkelig bygdefest, utrolig artig og mange forskjellige personligheter. Eneste som var synd at unggutta ikke turste å prate med oss før vi tok på oss jakkene for å gå. Var de gamle mannfolka på 50-60 som underholt oss, så gutta på vår alder antagelig ikke turte komme bort :( men men artig var det da.

Søndag var det bare å stå opp, pakkesammen og kjøre hjem.

Takk for ei fin helg jenter, og en spesiell takk til Julie som var iniativtaker :)